Det er forskjell på dagens duodji og det som fantes i tidligere tider. Mens man idag lager ting for kunstens skyld, laget man før ting som skulle brukes i dagliglivet.

Dagens duodji er kunsthåndverk, som legger vekt på utsmykning og ikke bruk. Derfor er det bare noen få som driver med dette i dag, men de er dyktige på dette området.
Ettersom det er såpass få som utøver duodji har prisene på gjenstandene gått opp. Prisoppgangen kan også ha noe med at gjenstandene har blitt vakrere.
De aller fleste som driver duodje har dette som en binæring, og bare ytterst få prøver å gjøre dette til hovedlevevei.

Samisk håndverk består mest i ting som er laget av naturmaterialer. De vanligste matrialene er:

•skinn
•pels
•tre
•teger (røtter)
•horn
•bein
•tinn
•ull
I tillegg kommer andre naturmatrialer som er vanlig å bruke.

Duodji har fra gammelt av vært knyttet til laginga av bruksgjenstander, som klær, trekopper, melkekopper, pulker og ski. Samtidig som samenes levemåte har endret seg til nåtidens levemåte, har også håndverket endret på seg, og er ikke lenger en nødvendig del av samenes levemåte. idag har det heller blitt en næring og et levebrød for mange utøvere.

Siden kunsthåndverket ikke lenger er nødvendig kunnskap for overlevelse i dagens samfunn, så kan man si at kunnskap om dette ikke lenger går i arv fra generasjon til generasjon på samme måte som før. Man kan si at det ikke lenger er allmennkunnskap og noe av duodjekunnskapen har sannsynligvis også forsvunnet blant samene.
Det finnes opplæringsinstitusjoner, hvor det er mulig å lære duodji, som for eksempel Samernas Utbildningscentrum, Samisk høgskole og Samenes utdanningssentrum.