Sjamanen - Noaide        
  
Mellom himmel og jord finnes det åpenbart mer enn det en umiddelbart kan se. I enkelte samfunn har en tatt konsekvenser av dette og overført til noen spesielle mennesker å ivareta samfunnets anliggender til det overnaturlige. Slike mennesker som har denne rollen kalles for sjamaner. Sjamanismen er ikke en religion i seg selv, men en kultform. Den forekommer vanligvis i klasseløse samfunn, og ofte hos folk som erverver seg som jegere, samlere og nomader. Hos folkegrupper som bor i det sirkumpolare området har sjamanismen vært vanlig.

Det var gjennom sjamanen, noaide, at menneskene kom i kontakt med åndeverdenen. Noaiden hadde spesielle menneskelige egenskaper. Han fungerte både som prest og lege, vismann og spåmann. Han var kledd som folk flest, men når han tok i bruk sitt hjelpemiddel gievrie (runebomma) kunne han tromme og joike seg inn i gudeverdenen. Noaiden gikk inn i en slags transe/ekstase og for inn i det hinsidesliggende riket for å finne ut gudenes vilje. I underverdenen ble hans sjel fraktet av enten reinen Saivo-sarva, fisken Noaide-guelie eller fuglen Noaide-ledtie.

Uten runebomma var ikke noaiden i stand til å nå fram til underverden og gudene.