De første menneskene kom til Sapmi for ca 11000 år siden ved hjelp av to mulige innvandringsruter: en fra nordøst og en fra sørvest.

Det er enda ikke klart om disse menneskene var samer. Sannsynligheten er at samisk kultur har oppstått og utviklet seg fra de første menneskene og fram til i dag som et samspill mellom folk og natur. Ut fra arkeologiske funn og på helleristningene kan vi kjenne igjen en kontinuitet i bosetningen og en levemåte som har vært vanlig blant samene helt fram til nær fortid.

Flesteparten av antall samene bor i Norge. Selv om de fleste norske samene holder til i Oslo, er det Nord-Norge og enkelte steder i Trøndelag som er samenes kjerneområder. Reinsamenes hovedområde er Finnmark og her vi finner de reneste samiske bosetningene, slik som for eksempel Masi, Kautokeino og Karasjok.

Samenes eget navn på det samiske området er Sápmi eller Sámiid eanan.

Det er vanskelig å angi nøyaktig antall samer i idag, ettersom den etniske defineringen kan variere og det er frivillig om man vil oppfatte seg som same.

Man regner med at det finnes et sted mellom 50 000 og 80 000 samer totalt.

•Norge har ca 40 000 samer
•Sverige ca 17 000 samer
•Finnland ca 7500 samer
•Russland ca 2000 samer

For å kunne definere seg som Same, og dermed kunne stå i samemanntallet - som gir stemmerett ved sametingsvalg - er at man selv oppfatter seg som same og at minst en av oldeforelderne har hatt samisk som sitt førstespråk (morsmål).

Sjøsamene
Ordet sjøsame er en betegnelse på de samene som bor langs kysten og ved fjordene Disse har tradisjonelt hatt fiske og husdyrhold som næringsvei.

Sjøsamene ble tidlig utsatt for kolonisering og fornorskning, ettersom norske bosettere slo seg ned lands kysten. Dette førte til at de tradisjonelle fiske og bo-plassene forsvant.

Noen forskere mener at i tidligere tider var det sjøsamisk bosetning helt sør til Trøndelag og kanskje enda lenger sør, men i dag finnes hoveddelen av den sjøsamiske befolkningen i Tysfjord i Nordland og i Troms og Finnmark.

Sjøsamene tok aktivt del i hansa-handelen, både som byggere av jektene som fraktet varer til Bergen og som produsenter av grener (vevde ullteppe etter eldgammel sjøsamisk tradisjon) som ble solgt der. Grener var også populære på markedene i nord. De er vannavstøtende, og flyttsamene brukte dem både som teltduk og som dør i lavvuen.

I kjølvannet av Finnmarksloven pågår det en debatt om sjøsamenes rettigheter. Finnmarksloven omfatter ikke ressursene i sjøen, og sjøsamene frykter derfor at deres næringsvei ikke vil få spesiell lovbeskyttelse på linje med det reindrifts- og innlandssamiske næringer gjør.
I den senere tid har det skjedd en revitalisering, en gjenopplivning, av sjøsamisk identitet, ikke minst fordi ungdom har engasjert seg - f.eks. gjennom festivaler som Riddu Riððu i Kåfjord i Nord-Troms.

Samene var naboer
Skoltesamene (nomade- og fiskersamer i Norge, Finland og Russland) levde side om side med tre samiske grupperinger. Det var fjellsamene, som flyttet med reinen fra fjellet og ut til fjordene om våren, sjøsamene, som ikke hadde store reinflok¬ker, men kombinerte jordbruk, fangst og fiske, og skogssamene, som holdt til ved Enare-sjøen i Finland. Senere flyttet både kvener og nordmenn inn i de samme områdene.

Samenes nasjonaldag, nasjonalsang og flagg
Den 15. Nordiske Samekonferansen i Helsinki 1992 bestemte at 6. februar skal være Samefolkets dag – en slags samisk nasjonaldag. På denne dagen kom det første samiske landsmøtet sammen i Trondheim i 1917.

Samekonferansen i Åre i Sverige bestemte i 1986 at Sámi soga lávlla (Samefolkets sang), skrevet av Isak Saba og publisert første gang i avisen Sagai Muittalægje i 1906, skal være samenes nasjonalsang. Konferansen i 1992 vedtok at den offisielle melodien skal være den som Arne Sørlie har komponert, men sangen kan også synges til en tradisjonell joikemelodi fra Varanger i Øst-Finnmark.

Det samiske flagget ble vedtatt av Samekonferansen i Åre i Sverige i 1986, og det er utarbeidet en liste over offisielle samiske flaggdager for både Norge, Sverige og Finland. Fargene i flagget gjenspeiler de mest brukte samiske fargene blått og rødt, og ringen i midten uttrykker både samhold, kontinuitet og et syn på tilværelsen som et slags kretsløp.

Kilder:

Skolenettet.no
Faktum forlag: Norge og Norden
Store norske leksikon

Av Hege ungdomsjournalist, ung.no 

Artikeln hämtad från ung.no