Indigenous and Tribal Peoples Convention, ILO konvensjon nr. 169 er en vidtgående og omfattende folkerettslig bindende konvensjon, som utelukkende omfatter urfolks og stammefolks rettigheter. Den berører svært mange aspekter ved urfolks liv, som for eksempel tospråklig utdanning, sedvanerett, miljø, landrettigheter, eiendomsrett, rett til å bli konsultert, rett til å delta i beslutningsprosesser, selvidentifikasjon og åndelige verdier.

Ett av områdene som er spesielt viktig for urfolk, er vilkårene for landrettigheter. Konvensjonen måtte formuleres på en slik måte at den forordnet muligheten for separate landrettighetsregimer innenfor det nasjonalstatlige juridiske systemet. Problemstillingen berører noen av de mest kompliserte og kontroversielle spørsmålene innenfor ethvert lands juridiske rammeverk. I tillegg rører rettighetene ved enorme økonomiske interesser. For dem som skulle skissere rammeverket for konvensjonen var det tydelig at mange regjeringer ikke var villige til å ratifisere en traktat dersom den var for utfordrende i forhold til statens suverenitet når det gjaldt en rekke sentrale spørsmål. I tillegg til landrettighetene inneholder konvensjonen mange bestemmelser om urfolks deltagelse i beslutningsorganer.

Til sammen har 17 land ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 (pr. 9. september 2007). Norge ratifiserte konvensjonen som første stat i 1990. Danmark har også ratifisert konvensjonen, mens verken Sverige eller Finland har ratifisert konvensjonen.

Texten hämtad från: Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter