Samisk hører til den finsk-ugriske språkfamilien, som blant annet finsk, estisk og ungarsk hører til. Samisk og finsk regnes for å ha vært et urspråk for 3000 år siden. Forskere tror at ursamisken har delt seg i forskjellige dialekter rundt 800-tallet. (Korhonen, 1988:265)

Det samiske språkområdet
Samiskens utbredelse fra sør er nord i Hedmark fylke i Norge og fra Kopparbergslänet i Sverige. Derfra nordover i Norge og Sverige, og i nord-Finland også. Samisk finner man så langt øst som de østligste delene av Kolahalvøya.Det er vanlig å dele samisk inn i ti dialekter:

Dialekter

• Sørsamisk
• Umesamisk
• Pitesamisk
• Lulesamisk
• Nordsamisk
• Enaresamisk
• Skoltesamisk
• Akkalasamisk
• Kildinsamisk
• Tersamsik

Dialektene er så ulike, at man kunne kalt de for egne språk. Dialektenes slektskap forklares ved språkets kontinuum, som betyr at nabodialektene forstår hverandre.

Omtrent to tredeler av samene er samiskspråklige. Det betyr at mellom 20 000- 35 000 mennesker snakker samisk. Rundt 90% av de samisktalende snakker nordsamisk. Grunnen til den manglende samiskkompetansen er assimileringspolitikken, som myndighetene førte mot samene fra 1800-tallet til nåtid. Mellom 1974-1996 har Samerådets Samiske språknemnd jobba for utviklinga og styrkinga av språket. Samerådet ledet blant annet arbeidet av utviklinga av skriftspråket. Seks samiske dialekter har egne skriftspråk, nemlig nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, enaresamisk, skoltesamisk og kildinsamisk. (Sammallahti, 1998:1-2).

Samerådets språknemnd ble avslutta i 1996 og Sametingene i Sverige, Finland og Norge tok på seg det tidligere samerådets arbeid for å utvikle og styrke språket. Under stiftelsen av Samisk parlamentarisk råd (6.2.1997) ble partene enig om et felles nordisk språksamarbeid.

Den samiske språkloven har også styrket det samiske språket. Den samiske språkloven på norsk side trådde i kraft i 1992 og gjelder for Tana, Nesseby, Karasjok, Kautokeino, Porsanger og Kåfjord kommune. Målsetninga for språkloven er å gjøre samisk til et offentlig språk likestilt med norsk. På svensk side trådde språkloven i kraft 1. april 2000 og gjelder for Arjeplog, Gällivare, Jokkmokk og Kiruna kommune. På finsk side kom det en lov i 1991, som gjorde at man kan bruke samisk når man tar kontakt med myndighetene. Sametinget på finsk side har siden 1997 fornyet språkloven. En ny samisk språklov skal tre i kraft fra år 2004 av.

Litteratur
Olaus Sirma (ca.1650-1719) og Anders Fjellner (1795-1876) skrev noen av de tidligste samiske skriftene, og de var blant de første samene som skrev. Den første boken på samisk ble skrevet i 1619 av presten N. Andrea fra svensk side. Mange andre bøker, spesielt om kristendom og språkvitenskapelige tekster, er utgitt før 1900-tallet.

Den første samen som utga en bok, var Johan Turi. I 1910 kom boka "Muittalus samid birra" (En beretning om samene). Som første same skrev Anders Larsen romanen "Beaive-Alggo", utgitt i 1912. Samisk litteraturforfattere i nåtiden er blant annet Kerttu Vuolab, Kirstti Paltto, Elle Márjá Vars og Jovnna Ánde Vest.