Samiske stedsnavn gjenspeiler samenes tradisjonelle næringer; jakt, fiske og reindrift.

Navnene er ofte terrengbeskrivende. De fortelle om fremkommelighet, (feks. Suohpajohka 'Vadbäcken' i Sverige), snøforhold, (Ridovárre 'Lavinfjället') og reinbeiteforhold, (Sidnoajvve 'Gräsberget'). Til reindrift knyttes navn på plasser som er viktige i forhold til orientering ved reinflyttingen, slik som navn på en del fjelltopper. (http://www.sofi.se/1717)

Da den norske nasjonen skulle bygges ble de samiske stedsnavnene byttet ut med norske navn. Mot slutten av unionstiden ble fornorskingen satt i gang, og den fortsatte langt ut på 1900-tallet.

Fornorskingen av de samiske navnene i Finnmark var en form for kolonisering. Det var et viktig politisk virkemiddel for å hevde herredømme over området, og hadde en spesiell rolle i assimileringspolitikken, sier Kaisa Rautio Helander ved Samisk Høyskole [till forskning.no]. Kaisa Rautio Helander har forskat kring samiske stedsnavn och avlagt doktorgrad på temat. (http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/187309)

Fra annen halvdel av 1800-tallet innledet statsmakten en fornorskingskampanje som varte i vel hundre år. Ingen midler ble spart for å løse den «store nasjonale oppgaven», og alle samfunnsområder bidrog med sitt – kirke, skole, forsvar, overvåkning og politi, presse, forvaltning og politikere. Samisk språk og kultur ble fordømt og til dels forbudt, noe som hadde ødeleggende virkning på språkutviklingen og ikke minst på menneskenes selvfølelse. Samisk språk ble utryddet i store områder, særlig langs kysten, og folks holdning til språk og andre kulturelementer ble svært negativ. Samiske stedsnavn ble neglisjert, delvis oversatt eller forvrengt. Guovdageaidnu ble til Kautokeino, og Deatnu ble til Tana. Stedsnavnet Hjemmeluft i Alta har ingenting med hjem å gjøre, men er en avspeiling av det samiske Jiemmaluofta, der jiemma er betegnelsen på en selart, og luofta betyr vik. Slike eksempler er det mange av. (Magga, Ole Henrik. 2001. Sápmi. http://www.hundrearsmarkeringen.no/pdf/impulser_068-073.pdf)

1902 kom det en jordsalgslov som slo fast at navn på eiendommene skulle være norske. Etter at loven ble innført kunne ikke lenger samiske bosetningsnavn brukes i offentlige sammenhenger. Etter andre verdenskrig har det etter hvert skjedd en forandring i navnepolitikken. Særlig etter stedsnavnloven i 1990 har en dekolonisering av navneforrådet blitt en viktig del av arbeidet med samiske navn i offentlig bruk. (http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/187309)

Den som vil lese mer om samiske stedsnavn kan se:

"Svenska kvasinamn med samisk bakgrund bakgrund"av Olavi Korhonen http://www2.sofi.se/daum/katta/katta12/katta12.pdf

Svenska turistföreningens artikel Samiska ortsnamn
http://www.stfturist.se/sv/Inspiration/Vandring/Allman-fjallinformation/Samiska-ortsnamn/

Kryssord med samiske stedsnavn finns på http://www.uta.fi/~km56049/same/puzzles/puzplac.html