SUPU og redusert barmarkskjøring i Finnmark, 20. mai

tirsdag 04. mai 2010 13:23

Den 20. mai deltok SUPU på en referansegruppesamling for redusert barmarkskjøring i Finnmark, et prosjekt for kunnskapsinnhenting i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DirNat). Mange viktige saker ble diskutert under møtet, blant annet om det finnes sameksistens mellom tradisjonell naturbruk og motorisert ferdsel. I tillegg til SUPU deltok også Fylkesmannen i Finnmark, NORUT, FEFO, Reinpolitiet, Miljøvernforbundet og andre fra de berørte kommunene på møtet. Les referatet fra møtet her (samisk/norsk).

 

 

Čoahkkáigeassu sámegillii (norsk lenger ned)

 

• Kirsten Thyrum (DirNat) informere: Ulbmil lea unnidit bievlavuodjima, ii gieldit

• Njealjejuvllagat lassanan Finnmárkku
• Fitnodagat vái priváhta geavaheaddjit?
• Hástalus lea unnidit bievlavuodjimiid mat leat addon dispensašuvnnaid geažil.
• Hástalus: Olggobeal bievlavuoddjit geat devdet disp-kvotaid
• NORUT informere: Sullii 2900 njealjejuvllaga Finnmárkkus (Borgemánnu 2009).

• • Alta: 393

  • Kautokeino: 541

  • Karasjok: 331

  • Tana: 198

  • Porsanger: 196

  • Vadsø: 101

• Ørjan Jensen, fylkkamánni ovddas, ávžžuha unnidit dispensašuvnnaid addima, čuovvut lága iige politihkalaš miela.

• Jensen: Fylkkamánnis ii leat váldi dikšut máđiid, dušše juridihkalaš váldi.

• FEFO: Muitala ahte lea geavaheaddji gii galgá máksit dákkár goluid, Norggas lea dábálaš ahte leat searvvit geat ovttas dikšot geainnuid jna.

• Boazopolitiija; Gáržžidit muhttin guovlluid gos beanavuoddjit galget hárjehallat soaitá leat dárbbašlaš.

• Deanu gielda; Ollu vuodjin eurohpalaččaid gaskkas, buot EU-borgáriin lea riekti vuodjit láhtuid mielde. Hástalus.

 

• NORUT ovddida vejolaš prošeavttaid mot máhtu galgá háhkat dán áššis: mulige prosjekter i forhold til kunnskapsinnhenting:

 

1. Vuodjinláhtuid guhkodat ja dilli

   1. Váilevaš máhttu

   2. Suohkaniin lea diehtu, muhto lea bieđggus

   3. Dehálaš geavahit báikkálaš máhtu

 

2. Suohkaniid bearráigeahčču láhtuid badjel

   1. Bearráigeahčus leat sihke rabas ja disp-láhtut (disp-láhtut árvvoštallojuvvojit sámi árbevirolaš árvvuid ja heivvolašvuođa vuođul)

   2. Dát gáldut leat suohkaniin

 

3. Njealjejuvllagiid geavaheapmi (gažadanguorahallan)

   1. Gávdnat vuodjimiid, lobálaš ja lobiheames.

   2. Gávdnat geat sii leat, ákkaid, vuodjindábiid, dispensašuvnnaid, oaiviliid.

 

4. Sierra gažadanguorahallan njealjejuvllatgeavaheami birra boazodoalus

 

5. Garvit johtolaga gos leat hearkkes šaddošlájat; nannet vuodjingeainnuid (ee. geofierbmi, “trålpose”). Gilvit eatnamiid vái čázit eai bora.

 

Gažaldagat:

 

• Makkár guvlui galgá dat geahpideapmi mannat? Okta ášši lea digaštallan man olu galgá geahpidit, eará ášši lea digaštallan geaid galgá gieldit vuodjit.

• Mii lea “ealáhus”? Leago riekta gáibidit ahte olbmot galget dinet unnimusat 50.000,- ruvnno meahcástallamis jahkasaččat ovdal besset ávkkastallat luonddu? Jus nu lea, de gal juo diehtit bohtosa. Lága mielde ferte leat unnimusat 50.000,- jáhkkai dienasin ovdal sáhttá gohčodit ealáhussan, juoga mii hehtte báikki olbmuid meahcástallamis.

• Njealjejuvllagat lassanan – lea go lassáneapmi priváhta fitnodagaid vái priváhta olbmuid geažil? Man realisttalaš lea dát lassáneapmi?

• Rekreašuvdna vuodjin, dehálaš earenomážit nuoraide. Váldojuvvo go dát bealli vuhtii obanassiige?

 

Joavkobargguid bohtosat

• • Mii juhkkojuvvuimet njealji jovkui, mun ledjen FEFO:in (Finnmárkku opmodat), SNO:ain (Stáda luonddubearráigeahčču) ja Deanu gielddain seamma joavkkus.

  • Njeallje iešguđetlágan fáttá mot unnidit bievlavuodjima, sirddiimet beavddis beavdái digaštallat iešguđet fáttáid birra.

 

Joavku 1, mot hukset ipmárdusa bievlavuoddjin gáržžideapmái?

• Sihke boazodoalus, ealgabivdiin ja meahcástalliin lea munni unnidit vuodjimiid. Muhto maiddái almmolaš orgánat sáhttet geahpidit, nugo boazopolitiijat, SNO ja earát. Ferte guorahallat gii vuodjá gos, ja manin.

 

Joavku 2, mii lea heajos bievlavuoddjin ja mii lea buorre bievlavuoddjin?

• Buot vuodjin sáhttá leahkit heitot, iešguđet dásis, earenoamážit go ođđa luottat šaddet. Gažaldat lea mii lea dat vearrámus vuodjin, ja mii lea ávkkástallan?

• Ealgabivddu dáfus; vuojánat eai berrešii leahkit doppe gos ealgabivdit, dáinnalágiin sáhtášii unnidit dárbbašmeahttun vuodjimiid.

• Leago dárbu meahcástallat guovlluin mat leat guhkkin eret almmolaš geainnuin?

• Turistavuodjimat ja olggobealde ássit geat vudjet

• Leago meahcástallan seamma go ávkkástallan?

 

Joavku 3, makkár máhttu lea dehálaš? Mii lea eanemus dehálaš?

• Dehálaš ahte lea báikkálaš máhttu ja diehtu vuođđun go mearrádusat dahkkojuvvojit.

• Mohtorjohtolat ja kultuvrralaš árbevierru, sáhttá go gieldin billistit kultuvrra?

• Oččodit finnmárkulaččaid oaiviliid ja dábiid bievlavuodjimii.

 

Joavku 4, mot sáhttá differensieret mohtorjohtolaga?

• Ođđa dispensašuvdna ortnet, rabas láhtuid doalahit buohkaid várás, muhto disp-láhtui doalahit dušše guovllu olbmuid várás.

• Hástalus go buohkain lea riekti vuodjit rabasláhtuin, šaddá ollu dárbbašmeahttumis vuodjin.

• Maiddái jurdda ásahit “bistevaš” disp-láhtuid, maidda lea vejolaš ohccát vuodjinlobi. Dainnalágiin sáhttá leat vejolaš unnidit ođđa láhtuid ja geainnuid mat šaddet go juohkehaš oažžu iežas vuodjinlobi ja vuodjinláhtu.

 

Buvtte áinnas DU oainnuid dán áššis, sáddes e-boastta midjiide: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

 

Norsk sammendrag (unntatt resultat av gruppearbeid)

• Kirsten Thyrum: Formålet er å redusere barmarkskjøring, ikke å forby

• Økning i ATV'er i Finnmark (Bedrifter eller privat økning?)

• Utfordringen er å redusere barmarkskjøring gitt ved dispensasjoner

• Utfordring: Trykk utenfor kommunene

• NORUT: Registrert ca 2900 ATV'er i Finnmark (september 2009)

• • Alta: 393

  • Kautokeino: 541

  • Karasjok: 331

  • Tana: 198

  • Porsanger: 196

  • Vadsø: 101

• Ørjan Jensen, for Fylkesmannen, råder å følge lov og regelverket, og ikke politisk vinning.

• Jensen, informerer om at fylkesmannen ikke har myndighet til å reparerer løyper, kun virke som et juridisk håndhever.

• FEFO informerer om at det er brukeren som skal betale for utgifter ifbm reparering, i form av lokale lag og foreninger.

• Reinpolitiet ser at det kanskje er behov for å redusere områder der hundekjørere trener hundene sine.

• Tana kommune: Mye press fra utenforstående kommuner, Øst-Finnmark og europeisk trafikk i utmark.

 

• NORUT, mulige prosjekter i forhold til kunnskapsinnhenting:

 

1. Løypenettets utstrekning og tilstand

   1. Mangelfull kunnskapsstatus

   2. Kommunene har informasjon, men ikke samlet og systematisert

   3. Viktig med bruk av lokal kunnskap

 

2. Den kommunale forvaltningen av løypenettet

   1. Forvaltning av åpne løyper og displøyper (skjønn, samisk verdigrunnlag/tradisjonell bruk etc.)

   2. Kilder, fra kommuner

 

3. Brukere av ATV (spørreundersøkelse)

   1. Avdekke kjøring (lovlig, ulovlig)

   2. Hvem de er, formålet, kjøremønster, dispensasjon, holdninger

 

4. Egen spørreundersøkelse om reindriftas bruk av ATV

 

4. Unngå sårbare vegetasjonstyper; forsterke kjørespor (geonett, trålposer etc.) og gjødsling for å hindre erosjon.

 

 

 

Spørsmål:

 

• Hvilken retning skal denne reduseringen ta sett i et stort bilde? En sak er hvor mye man skal redusere, en annen sak er hvem det er som skal begrense sin kjøring.

• Hva er en samisk «næring»? Skal det kreves 50 000 i årlig høstingsinntekt hos vanlige folk før de for bruke utmarka?

• Er det slik at utmark først og fremst skal være for turister/næringer?

• Økning av ATV – innenfor bedrifter eller hos private?

• Rekreasjonskjøring, spesielt viktig for ungdom. Er det tatt hensyn til dette?