Rettens tre liberale dommere sa dissens og sa at kjennelsen ‘omgår’ amerikansk lov ved å tillate agenter å hindre asylsøkere i å fremme et krav.
USAs høyesterett har avgjort at myndighetspersoner kan avvise asylsøkere ved den sørlige grensen til Mexico hvis de ennå ikke har satt sine ben på amerikansk jord.
Kjennelsen på torsdag baner vei for president Donald Trumps administrasjon for å gjenopplive en kontroversiell politikk kjent som «måling», der immigrasjonsagenter fysisk blokkerer asylsøkere fra å krysse grensen.
Anbefalte historier
liste med 3 elementerslutten av listen
Rettighetsgrupper har hevdet at praksisen er en måte å omgå nasjonal lovgivning som krever at USA gir rett til å søke om asyl til alle som ankommer landet. De påpeker også at fysisk blokkering av enkeltpersoner fra å søke asyl gir mer farlige ruter.
6-3-dommen brøt sammen langs ideologiske linjer, med domstolens seks konservative dommere som dømte for og de tre liberale dommerne var dissens.
I flertallets mening pekte dommer Samuel Alito på bestemmelsen i Immigration and Nationality Act (INA) som sier at en utlending som «ankommer USA» kan søke om asyl og må inspiseres av en føderal immigrasjonstjenestemann.
«Visdommen i politikken med å måle romvesenankomster ved den sørlige grensen er ikke foran oss,» skrev Alito. «Vi bestemmer bare at en utlending som står i Mexico ikke «ankommer (e) i USA». INA gir verken rett til en slik utlending til å søke om asyl eller krever at en immigrasjonsoffiser inspiserer ham.»
Kjennelsen omgjør en lavere rettsavgjørelse som fant praksisen med «måling» ulovlig. Trump-administrasjonen, som har tatt en hardline tilnærming til alle former for immigrasjon til USA, hadde anket underrettens avgjørelse.
Praksisen går før Trump, med tidligere president Barack Obama som brukte «måling» for å avvise folk ved den sørlige grensen i det siste året av hans presidentperiode, midt i en dramatisk økning i kryssene.
Trump formaliserte strategien i løpet av sin første periode, og tillot grenseagenter å avslå asylsøknader når de mener de ikke lenger har de nødvendige ressursene til å behandle dem. Administrasjonen til USAs president Joe Biden avsluttet praksisen i 2021.
I en skarp dissens sa dommer Sonia Sotomayor at flertallets kjennelse tillater Det hvite hus å «omgå» juridiske prosedyrer designet for å sikre at hver asylsak blir individuelt vurdert.
Hun understreket også grusomheten til myndighetene som nekter asylsøkere som slapp unna forfølgelse og kom til den amerikanske grensen, bare for å bli avvist.
«De kan gjøre det selv om asylsøkeren er på terskelen til en innreisehavn som er utpekt til å ta imot alle ikke-borgere som søker innreise til landet. Selv om innreisehavnen har god kapasitet til å inspisere den personen, inkludert en tilgjengelig asyloffiser som er opplært til å behandle asylsøknader,» skrev hun.
«Selv om asylsøkeren er sikker på å bli forfulgt eller drept, hvis hun blir avvist.»
Sotomayor sa videre at flertallets «ulogiske tolkning er drevet nesten utelukkende av en fiksering på et enkelt ord: ‘in’.» Hun hevdet at flertallet ikke klarte å vurdere den «lovfestede konteksten og historien» til hvordan ordet brukes.
Kjennelsen kommer kort tid etter at en føderal dommer i begynnelsen av juni avgjorde at Trump-administrasjonen må oppheve en egen generell pause i behandlingen av asylsaker, som administrasjonen hadde pålagt på grunn av det den kalte en «nødsituasjon» på grensen.
Haiti og Syria TPS-avgjørelse
I en annen immigrasjonsavgjørelse torsdag, ryddet toppretten vei for Trump-administrasjonen til å fjerne juridisk beskyttelse fra hundretusenvis av syrere og haitiere som bor i USA med midlertidig beskyttet status (TPS).
Statusen gis når det anses som utrygt for borgere i et land å returnere til sine hjemland, i lys av væpnet konflikt, politisk ustabilitet eller naturkatastrofer.
Det antas at rundt 350 000 haitiere og 6 100 syrere for tiden bor i USA under TPS. Etter torsdagens kjennelse var de med TPS utsatt for å miste arbeidstillatelsen og kunne bli utsatt for utvisning.
Justice Alito skrev igjen flertallets mening og sa at den amerikanske loven om TPS «tydelig hindrer» rettslig kontroll av den utøvende maktens avgjørelse.
Alito motsatte seg også en lavere domstols konklusjon om at Trumps handlinger mot haitiere sannsynligvis var motivert av «rasemessig animus».
Saksøkere i den saken hadde pekt på Trumps kampanjekommentarer, inkludert å spre ubegrunnede påstander om at haitiere som bodde i Ohio drepte og spiste kjæledyr.
