Stockholm, Sverige – Søndag vil svenskene stemme i et knivskjært stortingsvalg som kan føre til at det enten kan innlede en venstrekoalisjon eller ta et skritt enda lenger til høyre og ønske Sverigedemokraterna, et parti med nynazistiske røtter, velkommen i regjering for første gang.
Når en politisk paria, har partiet blitt den største kraften på høyresiden og har allerede bidratt til å forme regjeringens politikk fra andre siden av kabinettet. Nå vil Moderaternas partileder og statsminister Ulf Kristersson få det formelt til makten.
Anbefalte historier
liste med 3 elementerslutten av listen
Mot dem står en sentrum-venstre-blokk ledet av sosialdemokratenes leder Magdalena Andersson, som har ledet på meningsmålingene, selv om gapet har blitt mindre de siste ukene.
Sveriges fire venstreblokkpartier har nå en oppslutning på mellom 49,3 og 50,8 prosent, ifølge undersøkelsene utført av meningsmålingsbyråene Ipsos, Demoskop og Indikator Opinion, mens oppslutningen til koalisjonsregjeringen og Sverigedemokraterna ligger på 47,6 til 49 prosent, ifølge meningsmålinger frigitt av Sveriges Radio og dagbladet Aftonbladet.
Her er det du trenger å vite:
Hvordan valgprosessen fungerer
Forhåndsstemmegivningen har pågått siden 26. august.
Søndag er imidlertid den offisielle valgdagen når valglokalene åpner kl. 08.00 (06.00 GMT) og stenger kl. 20.00 (18.00 GMT).
Svenskene stemmer ved tre valg på samme dag: ett for medlemmer av det nasjonale parlamentet, ett til regionrådet og ett til kommunestyret.
Hvordan er Sveriges politiske partier fordelt?
Sveriges politikk går i to blokker.
Til høyre står de regjerende Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna, samt Sverigedemokraterna, som har støttet regjeringen utenfra siden alle de fire partiene signerte en avtale i 2022.
Til venstre sitter SV, Venstre og Frp, med Senterpartiet en mulig fjerdeplass.
Svensk politikk har tradisjonelt vært bygget rundt koalisjonsbygging, kompromiss og minoritetsregjeringer i stedet for at ett parti vinner direkte.
Regjeringer trenger ikke flertall av setene for å tiltre, men de vil ikke overleve i parlamentet med mindre mindre partier inngår avtaler innenfor blokker.
Hva er hovedsakene for dette valget?
En rekke saker er velgerne i tankene foran dette valget.
Innvandring
Innvandring er fortsatt en av de avgjørende spørsmålene i svensk politikk, og en viktig årsak til at Sverigedemokraterna har gått fra politisk paria til kongemakter.
Analytikere sier at flyktningkrisen i 2015, da anslagsvis 1,3 millioner asylsøkere ankom Europa, ga partiet en stor mulighet.
Bare i Sverige ankom 163 000 – det høyeste årlige tallet i landets historie og det største inntaket per innbygger i EU.
I følge Sveriges årlige SOM-undersøkelse (society, opinion and media) ble innvandring det viktigste enkeltspørsmålet for 53 prosent av svenske velgere nesten over natten det året.
Som et resultat av dette har Sverige dramatisk strammet inn migrasjonspolitikken siden krisen, med asylantallet nå langt under toppen.
Regjeringen har innført tøffere regler for opphold og statsborgerskap, og begynte i år å tilby migranter med oppholdstillatelse rundt $36 000 som et insentiv til å forlate.
Sverigedemokraterna ønsker å gå lenger, mens sentrumsvenstre har også beveget seg mot en mer restriktiv posisjon enn den en gang hadde.
Argumentasjonen dreier seg nå mindre om hvorvidt migrasjonen skal reduseres og mer om hvordan integreringen skal se ut.
Men noen av de mest harde nye migrasjonspolitikk introduserte har gått «for langt» selv for høyreorienterte velgere, sa Zina al-Dewany, politisk kommentator og lederskribent for den svenske avisen Aftonbladet, til Al Jazeera.
Regjeringens fokus på repatriering og hybris, drevet av oppgangen i støtten til tøffere tiltak i landet, førte til overrekkevidde og en bølge av skandaler som dominerte svenske overskrifter i år, sa hun.
Dette dreide seg i stor grad om en bølge av deportasjonsordrer gitt til tenåringer som hadde vokst opp i Sverige og som ble bedt om å dra når de fylte 18 mens foreldrene deres ble – en praksis som regjeringen til slutt suspenderte i mars og gikk over til reform i juni.
Utenrikspolitikk
Russlands invasjon av Ukraina har endret Sveriges sikkerhetspolitikk, og har bidratt til å drive dens historiske beslutning om å bli med i NATO i 2024.
Sverige har gitt om lag 16,4 milliarder dollar i militær og sivil støtte til Ukraina siden 2022.
Det er uvanlig bred enighet på tvers av det politiske spekteret om at Sverige bør fortsette å støtte Ukraina, med debatt fokusert mindre på om de skal støtte Ukraina enn på hvor mye Sverige bør bruke og hvor langt Europa bør gå for å styrke sitt eget forsvar.
På Palestina er debatten veldig annerledes.
Den nåværende høyreorienterte regjeringen ser ikke på Israels opptreden i Gaza som folkemord og har ikke sluttet seg til Sør-Afrikas folkemordssak mot Israel ved Den internasjonale domstolen (ICJ).
Imidlertid har den presset på for EU-sanksjoner mot «ekstremistiske» bosettere og ministre, og i april foreslo ekstra tollsatser og eksportsertifikater på bosettingsprodukter.
Hvis Sverigedemokraterna skulle komme i regjering, ville det representert de mest pro-israelske synspunktene i blokken.
Dens forslag denne sesjonen har bedt om å flytte den svenske ambassaden til Jerusalem og avslutte all svensk bistand til palestinere.
Dets leder, Jimmie Akesson, sa i januar at hvis det var opp til ham, ville han absolutt trekke tilbake Sveriges anerkjennelse av Palestina.
Venstreblokken er på linje med flere nøkkelspørsmål, inkludert å gjenoppta finansieringen til UNRWA, som har blitt anklaget av Israel for å ha forbindelser med Hamas, men som gir flertallet av humanitær støtte til palestinere.
Venstrepartiet og de Grønne har bedt Sverige om å slutte seg til Sør-Afrikas folkemordssak mot Israel ved ICJ.
«Hvis venstreblokken kommer til makten, vil du se en handelsboikott av Israel, mer penger til UNRWA, og vi vil ha mer finansiering til ICC,» sa Anfal Mahdi, en opposisjonsrådmann i Malmö for Venstrepartiet, til Al Jazeera, med henvisning til Den internasjonale straffedomstolen, som utstedte en arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu, mistenkt for krigsforbrytelser i 2024.
Lov og orden
Gjengevold har blitt et fokus i Sveriges politiske debatt det siste tiåret.
Med en befolkning på 10,6 millioner har Sverige en av Europas høyeste andeler av dødelig våpenvold. Regjeringen har svart med strengere straffer, flere politiressurser og tiltak rettet mot kriminelle nettverk.
Det er tegn på at nedslaget virker: skyting og dødsfall har falt kraftig i år sammenlignet med 2022.
Men det er fortsatt friksjon om hvordan man skal håndtere problemet, med høyresiden som sier at fremgangen beviser at tilnærmingen deres fungerer, mens venstresiden hevder at forebygging, skoler og sosiale tjenester er like viktige.
Økonomien
Etter år med økende inflasjon og en langvarig økonomisk nedgang, er levekostnadene en stor bekymring for velgerne.
Partiene konkurrerer om hvordan de skal putte mer penger i folks lommer – gjennom skattekutt, flere fordeler eller nivåer på offentlige utgifter.
Høyre har lagt vekt på lavere skatt og insentiver til arbeid, mens sentrum-venstre lover satsing på velferd og husholdningsøkonomi.
Velferd og helsevesen
Helsevesenet rangerer konsekvent blant de sakene svenske velgere setter høyest.
Det gjør det politisk viktig selv om mye av ansvaret for å tilby det ligger hos Sveriges regioner i stedet for den nasjonale regjeringen.
Partene diskuterer ventetider, bemanning og tilgang til omsorg, samt hvordan Sverige skal finansiere sin velferdsstat.
Venstre sentrum driver kraftig kampanje på investeringer i helsevesen, skoler og andre offentlige tjenester, mens høyresiden argumenterer for at sterkere insentiver til arbeid og økonomisk vekst er nødvendig for å opprettholde dem.
