Tyskland skal gå til valgurnene søndag 23. februar etter at et snap -valg ble innkalt i desember etter sammenbruddet av koalisjonsregjeringen ledet av kansler Olaf Scholz.
Sentrale spørsmål for velgerne i dette parlamentariske valget vil være staten for økonomien, migrasjonen og Ukrainas krig med Russland.
En undersøkelse 12. februar etter nyhetsutsalg Politico viste at den viktigste opposisjonen-Christian Democratic Union (CDU) og dets bayerske søsterparti, Christian Social Union (CSU)-for tiden leder meningsmålingene med støtte fra 29 prosent av velgerne, etterfulgt av det høyreekstreme alternativet Fur Deutschland (AFD) som har 21 prosent.
I samme avstemning ble Scholzs sosialdemokratiske parti (SPD) tredje med 16 prosent, fulgt av Alliance 90/De Grønne, ofte referert til som De Grønne, med 12 prosent.
Juniorprofessor Endre Borbath fra Institute of Political Science ved Ruprecht-Karls-Universitat Heidelberg, sa til Al Jazeera at gjenoppblomstring av støtte til CDU, som styrte Tyskland i 16 år til 2021 under tidligere kansler Angela Merkel før han tapte det siste valget, var «ikke som overrasker».
«På grunn av krigen i Ukraina, og ressursene som ble pålagt å støtte den ukrainske siden i denne konflikten, måtte mye av regjeringsprioriteringene skaleres ned,» sa han.
Her er alt du trenger å vite om det kommende valget.
Hvorfor er det kalt et snap -valg i Tyskland?
I november 2024 kollapset Tysklands regjerende koalisjon, en treveis allianse mellom SPD, De Grønne og Free Democratic Party (FDP), etter uenigheter om landets svake økonomi, som førte til at Scholz for å avskjedige finansministeren hans, Christian Lindner fra FDP-partiet.
Etter måneder med krangling sa Scholz at han fyrte Lindner for sin hindrende oppførsel over landets budsjett, og anklaget ham for å sette parti foran landet og blokkere lovgivning på falsk grunn, og førte FDP til å slutte i regjeringen.
«For ofte har han engasjert seg i småinnstilte partipolitiske taktikker. Han brøt selvtilliten min for mange ganger,» sa kansleren om Lindner.
For hans del sa Lindner at kansleren hadde prøvd å arme ham i å bryte en konstitusjonelt nedfelt utgiftsgrense, kjent som gjeldsbremsen, et trekk som Fiscal Hawk nektet å støtte.
I desember ble det holdt en tillitsavstemning i parlamentet, som Scholz tapte, og banet vei for parlamentsvalget 23. februar.
Hvilke hovedpartier bestrider dette valget?
Landet har to sentristpartiegrupper; Scholzs SPD og den konservative alliansen, som inkluderer CDU og CSU.
De siste årene har disse partiene mistet støtten, mens mindre partier fra begge sider av det politiske spekteret, inkludert greenene og høyreekstreme AFD, har fått støtte.
Foruten disse spillerne, er FDP, et pro-marked, nyliberal midt-høyre politisk parti, det venstre venstre Linke og den venstre-festende populisten Sahra Wagenknecht Alliance (BSW) også i valget.
Hvem er de to hovedpartiets ledere, og hva tilbyr de?
Olaf Scholz, Social Democratic Party (SPD)
Scholz, 66, den nåværende tyske kansleren, kjører igjen i det kommende valget etter at han ble sverget inn av Forbundsdagen i desember 2021 etter å ha kjørt som kontinuitetskandidat etter avgangen til den tidligere tyske kansleren Angela Merkel, som var kansler i 16 år.
Under Scholzs periode som kansler har han ledet landet gjennom flere innenlandske og europeiske spørsmål, inkludert den russiske invasjonen av Ukraina i 2022.
Imidlertid, ettersom tvister mellom medlemmer av hans treveis koalisjon over nasjonalbudsjettet har blitt intensivert, har Scholzs popularitet avtatt. Fra januar sa bare 31 prosent av folk at de godkjente Scholz som landets leder, ifølge Polling Group Statista.
Friedrich Merz, kristendemokrater
Friedrich Merz, 69, lederen for CDU, er et kjent ansikt i den konservative blokken da han ble med i ungdomsarmen til partiet som en ung mann og jobbet seg oppover rekkene.
Fra 2000 til 2002 fungerte Merz som partileder, men mistet posisjonen til Merkel, som senere fortsatte med å bli den første kvinnelige kansleren i Tysklands historie og ha lengst i vervet.
Men Merz var ofte kritisk til Merkel og tilbød det mange så på som en mer konservativ og forretningsvennlig tilnærming enn den tidligere tyske lederen, som hadde mer sentristiske synspunkter og åpnet Tysklands grenser til flyktninger i 2015. Dette trekket ble berømmet av noen, men fordømt av andre, hovedsakelig på rett til det politiske spekteret. Det har også blitt mindre populært de siste årene.
Så langt har Merz lovet å stoppe det han kalte ulovlig migrasjon, lovet «nulltoleranse» på kriminalitet og sa at han vil reversere legalisering av marihuana.
Med CDU som for tiden er foran i meningsmålingene, blir Merz tippet for å vinne valget.
Men i slutten av januar trakk Merz kontrovers da han la en uforpliktende bevegelse til Tysklands parlament for å styrke grensekontrollene og fremskynde deportasjonene. Forslaget gikk med støtte fra AFD, og brøt en mangeårig brannmur som tidligere forhindret mainstream -partier i å samarbeide med ytterste høyre, og som fikk Merkel til å kritisere Merz offentlig. Det markerte første gang den ytterste høyre partiet har blitt avhengig av å vedta lovgivning i Tyskland.
Til tross for høyreekstreme hjelp, fortalte Merz en CDU-stevne tidligere denne måneden at han ikke ville samarbeide med AFD og ville «gjøre partiet så lite som mulig».
Men professoren Borbath sa at det å bryte brannmuren hadde hjulpet AFD med å oppnå en slags «normalisering» innen tysk politikk. Det var et «advarselsskilt», sa han.
«Jeg tror det også kan gjenspeile en slags bevisst strategi i betydningen å teste ut hva slags samfunnsklima, teste ut det diskursive klimaet og se hva som ville skje, hvis det skulle være en slags koordinering med AFD, eller bør AFD tas som et normalt politisk parti.»
Hvordan fungerer det tyske valgsystemet?
Et stort valg kalles hvert fjerde år, med dette som opprinnelig var planlagt i september 2025.
På søndag vil tyske borgere stemme to ganger: en gang for et lokalt parlamentsmedlem og for det andre for et parti.
Dette systemet betyr at sammen med den vinnende lokale parlamentsmedlemmet, sender hver part også en rekke parlamentsmedlemmer til det føderale parlamentet (Forbundsdag) basert på avstemningsandelen de sikret i andre avstemning.
Den andre avstemningen anses som den viktigste og er mest rapportert på valgkvelden, ettersom den bestemmer antall seter et parti vil motta totalt sett i Forbundsdagen og partiets styrke innen regjering.
Det er 630 parlamentariske seter for grep, som vil bli distribuert proporsjonalt på de andre stemmer.
En koalisjonsregjering vil sannsynligvis bli dannet, da det er sjelden at ett parti vinner et absolutt flertall. Den eneste gangen et enkelt parti sikret seg et flertall var for den parlamentariske perioden 1957 til 1961 da CDU/CSU vant valget i Vest -Tyskland.
Uansett hvilket parti som sikrer flest stemmer, vil nominere en kandidat som kansler, og den nye Forbundsdagen vil stemme. Kandidaten må sikre et absolutt flertall for å bli sverget inn som landets nye leder.
Når åpnes valglokaler?
Pollingstasjoner vil være åpne fra 08.00 (07:00 GMT) til 18:00 (17:00 GMT) på søndag når resultatene for avstemning er forventet.
De første resultatene forventes å begynne å komme på en halv time etter at avstemningene er stengt, og de endelige resultatene bestemmes vanligvis over natten.
Hva er de viktigste problemene?
Ukraina
De fleste av hovedpartiene, inkludert SPD, CDU og greenene, er for å gi hjelp til Ukraina midt i den nesten tre år lange krigen med Russland, men Scholz har tatt en litt mer forsiktig tilnærming enn de andre og understreker også behovet for diplomati.
Motsatt har AFD og BSW etterlyst en slutt på våpenleveranser til Ukraina og en gjenopptakelse av forholdet til Moskva.
Tyskland er den nest høyeste tilhengeren av Ukrainas krigsinnsats etter USA.
Ifølge den tyske regjeringen ga Tyskland i 2024 militær bistand til Ukraina til en verdi av omtrent 7,1 milliarder euro (7,4 milliarder dollar).
Forrige uke publiserte den tyske nyhetskringkasteren, ZDF, en meningsmåling som fant at 67 prosent av tyskerne støtter regjeringens militære støtte til Ukraina.
Økonomi
Spørsmålet om å reformere Tysklands konstitusjonelt nedfelte gjeldsbrems for å tillate økt offentlige utgifter er et sentralt spørsmål for dette valget.
I henhold til tysk lov kan staten bare bruke så mye penger som den har samlet inn i skatt.
Men gjeldsbruddet gjør det mulig for regjeringen å låne opptil 0,35 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) i nødsituasjoner, for eksempel under Covid-19-pandemien.
Nå har greenene og Scholz etterlyst reformen av gjeldsbremsen for å muliggjøre større offentlige utgifter.
Merz har signalisert en viss åpenhet for dette, men forblir forsiktig. Han fortalte en TV -debatt med Scholz forrige uke: ”Jeg har alltid sagt at du kan diskutere dette, men definitivt ikke med det første.
«Først kommer sparepotensialet, veksten og også budsjettfordelingene som er presserende nødvendig,» sa han.
AFD og FDP er sterke forsvarere av grensen for offentlig lån.
AFD ønsker også at Tyskland skal slutte å bruke euro, gjeninnføre Deutschmark, den nasjonale valutaen som ble brukt i 2002, og potensielt forlater EU.
Migrasjon
Nesten alle parter har bedt om strengere tiltak for migrasjon etter en rekke angrep på folkemengder, for eksempel en hendelse i desember der en saudiskfødt psykiater kjørte inn i et julemarked og drepte fem mennesker.
- CDU har etterlyst strengere grensekontroller og for grenser for familiegjenforening og naturalisering for flyktninger.
- Den ytterste høyre AFD har bedt om at grenser skal stenges og for at familiens gjenforening skal fjernes for asylsøkere.
- SPD har presset på for å håndheve strengere grensekontroller og deportasjoner av mennesker som har kommet inn i landet på uregelmessige midler, for eksempel med båt. Samtidig ønsker den imidlertid også å hente inn flere utenlandske fagarbeidere.
- Green Party er en ensom stemme som opprettholder en åpen dør-asylpolitikk og presser på for statsstøttede sjøredningsinitiativer, forenkler familiegjenforening og fremmer integrering av flyktninger i det tyske samfunnet.
Borbath sa imidlertid at etter at en afghansk asylsøker kjørte en bil inn i en mengde i München på torsdag, vil de fleste partier sannsynligvis tøffe sin holdning til innvandring.
«Det er bare ingen partier som sier» ja, migrasjon er nødvendig «og at» migrasjon er god «… så jeg tror at i den forstand er effekten av AFD mye mer synlig enn i politikkprosessen … Denne normaliseringen av AFD, av innvandring som ble kritisk,» tidligere var det som om det er å være en stemmene som tidligere ble til og med å bli tatt til å bli tatt til å bli en talt til å bli tatt til å bli.
