USAs president Donald Trumps administrasjon har deportert tusenvis av udokumenterte innvandrere siden han tiltrådte forrige måned, i et inngrep som kritikere hevder krenker innvandrernes rettigheter til behørig prosess.
I løpet av sin første måned i vervet har Trump -administrasjonen deportert 37 660 mennesker, ifølge data fra det amerikanske departementet for Homeland Security, ofte til hjemlandet, men noen ganger til tredjeland.
Flere sentralamerikanske land har akseptert deportasjonsfly. Mens deres egne borgere danner en hoveddel av de som kommer fra USA, har disse nasjonene også tillatt Trump -administrasjonen å sende statsborgere av andre, for det meste asiatiske land, inkludert India, Pakistan og Iran. Forrige uke ankom rundt 300 deporterte til Panama og mer enn 100 ankom Costa Rica, sa de to landene. USA har gitt ingen offisielle detaljer om antall flyreiser og nøyaktig antall innvandrere.
Men hvorfor sender Trump deporterte til tredjeland i stedet for sine opprinnelsesland? Og hvorfor aksepterer disse landene de deporterte?
Hvilke tredjeland aksepterer deportasjonsfly fra USA?
Forrige uke ble Panama det første landet som tok imot 119 deporterte fra andre land.
Den panamanske presidenten Jose Raul Mulino sa 13. februar at migrantene var fra land inkludert Kina, Usbekistan, Pakistan og Afghanistan. Mulino sa at det var den første av forventede tre flyreiser, og omtrent 360 slike deporterte forventes å ankomme i Panama.
Panamas sikkerhetsminister Frank Abrego sa 18. februar at 299 utenlandske deporterte ble varetektsfengslet på et hotell, noe som indikerte at flere deporterte hadde ankommet Panama siden den første flyvningen landet forrige uke. Disse migrantene var fra 10 land, inkludert Iran, India, Nepal, Sri Lanka, Pakistan, Afghanistan og Kina.
Minst 135 mennesker, inkludert barn, fra Usbekistan, Kina, Afghanistan og Russland ankom Costa Ricas hovedstad, San Jose, 20. februar.
USA fraktet 177 venezuelanske migranter fra sin militære base i Guantanamo Bay, Cuba til Honduras 20. februar. Derfra fløy venezuelanske myndigheter dem videre til Venezuelas hovedstad, Caracas, på Flag Carrier Conviasa.
Hvorfor deporterer Trump folk til tredjeland i stedet for sitt opprinnelsesland?
Eksperter tilbød flere grunner.
«Det er mer hurtig, begrenser tilgangen til amerikanske rettigheter (for migranter), og er ment å sende en melding til asylsøkere og andre migranter som ikke kommer,» sa Michelle Mittelstadt, kommunikasjonsdirektør ved Migration Policy Institute, til Al Jazeera.
Tanya Golash-Boza, administrerende direktør ved University of California Washington Center, sa at mens hun ikke har sett en offisiell forklaring på hvorfor migranter blir sendt til tredjeland, er det «rimelig å anta at DHS (Department of Homeland Security) gjør dette fordi interneringssentrene er fulle».
Den amerikanske interneringsfasilitetene for innvandring og tollhåndhevelse (ICE) har en kapasitet på 38 521-sengs, men arresterer nærmere 42 000 migranter, melder CBS News, og siterer interne DHS-data. Midt i en nylig uptick i migrantarrestasjoner, har ICE sluppet noen innvandrere tidlig denne måneden, rapporterte CBS.
Golash-Boza fortalte Al Jazeera at når migrantene først etterlater oss jord, «mister de tilgang til noen rettigheter om rettigheter de måtte ha hatt på grunn av deres tilstedeværelse i USA.»
Mittelstadt forklarte at deporterte som ble sendt til tredjeland ikke har beskyttelse etter amerikansk lov. Hun la til at i tredjelandene kan ikke internasjonale beskyttelsesstandarder, «inkludert ikke-refoulement», ikke opprettholdes. Ikke-refoulement er et prinsipp i folkeretten som forbyr et land å sende et individ tilbake til en nasjon de flyktet hvis det stedet er utrygt for dem.
Når det gjelder deporterte fra land som USA ikke har sterke formelle diplomatiske bånd med, tjener disse sentralamerikanske nasjonene et annet formål for Trump -administrasjonen.
«Trump bruker Honduras, og kan bruke andre, fordi USA ikke har anstendige forhold til Venezuela, men Honduras gjør det og er en nyttig go-mellom,» sa Clive Stafford Smith, en advokat for menneskerettigheter, til Al Jazeera.
ICE har tidligere sitert land inkludert India, Pakistan og Kina som «ikke -samarbeidende», men den indiske statsministeren Narendra Modi sa at han er «fullt forberedt» på å ta tilbake udokumenterte innvandrere, under et besøk i Det hvite hus i februar.
Ifølge Smith ble det holdt 195 migranter på Guantanamo, hvorav 177 ble sendt til Venezuela og en ble sendt til USA, med 17 igjen i anlegget.
Smith hadde fortalt Al Jazeera at de internerte ved Guantanamo “har alle lovlige rettigheter til (amerikanske) innbyggere der, inkludert hele grunnloven og retten til en skikkelig domstol”.
Han sa nylig at Trump -administrasjonen tar folk til interneringssenteret for å skremme dem.
«Det er det mest beryktede torturfengselet i verden – hvorpå de vil tilby færre innvendinger mot å forlate og gå tilbake, til slutt, til hjemlandet,» sa han. «Trump -administrasjonen prøver å få folk ut av Guantanamo før vi har tid til å få dem til ordentlige domstoler.»
I løpet av sin første periode mellom 2019 og 2020 sendte Trump innvandrere på en flytur til Guatemala, men denne operasjonen ble stoppet på grunn av Covid-19-pandemien. Mange menneskerettighetsorganisasjoner har imot å plassere migranter i land som de ikke hadde noen forbindelse til.
Pro-innvandrerettighetsgrupper, inkludert den amerikanske ideelle organisasjonen, American Civil Liberties Union (ACLU), saksøkte Trump over denne planen. Trumps første periode ble avsluttet før saken ble løst og saken ble satt på vent mens Biden -administrasjonen endret regjeringens politikk.
Hvorfor har tredjeland enige om å ta deporterte?
Mellomamerikanske land har blitt enige om å ta utenlandske deporterte under politisk og økonomisk press fra Trump, sier analytikere.
Costa Rica -president Rodrigo Chaves sa at landet hans hjelper sin «økonomisk mektige bror fra nord», mens han snakker med reportere onsdag, i en hentydning til misforholdet i makten som lar USA tvinge mindre naboer.
Panamanere har også møtt trusler fra Trump, som har lovet å skaffe seg Panamakanalen, en av de travleste vannkanalene i verden, som forbinder Stillehavet og Atlanterhavet.
Avtalene med Costa Rica og Panama ble kunngjort tidligere denne måneden da USAs statssekretær Marco Rubio besøkte sentralamerikanske land. Noen observatører mener de to landene var enige etter å ha blitt truet med tollsatser. Trump har allerede pålagt tollsatser for Kina, Canada og Mexico og har brukt tollsatser som gearing mot andre.
Trump truet med å innføre 25 prosent tollsatser for alle colombianske varer etter at Bogota nektet å godta to amerikanske militære fly som bar colombianske deporterte forrige måned. Den colombianske presidenten Gustavo Petro svarte opprinnelig med truende gjengjeldende tollsatser, men støttet til slutt ned og gikk med på å akseptere deportasjonsflyvninger. Colombia ble skånet for tariffene.
Hvor vil de deporterte gå fra tredjelandene?
De deporterte vil bli holdt i tredjeland til deres hjemsendelse er ordnet.
De deporterte i Panama blir holdt i rom på Panama Citys Decapolis Hotel, bevoktet av politiet. Videoer tatt fra utenfor de gjennomsiktige vinduene viste noen migranter som holdt opp tegn som sa «hjelp oss» og «vi er ikke trygge i landet vårt.» Andre brukte håndbevegelser for å indikere at de ble fratatt frihetene sine. 19. februar dukket det opp nyheter om at en kinesisk kvinne, Zheng Lijuan, hadde sluppet unna hotellet og politiet lette etter henne.
Panamanske myndigheter har sagt at mer enn 40 prosent av disse migrantene ikke ønsker å vende tilbake til hjemlandet, og siterer sikkerhetsproblemer blant andre grunner.
Panamas sikkerhetsminister Abrego sa at 171 av de 299 deporterte har sagt ja til å vende tilbake til hjemlandet, og minst 13 har gjort det allerede, ifølge myndighetene.
Migrantene som nekter å vende tilbake til sine opprinnelsesland blir holdt på en leir i den avsidesliggende Darien -provinsen, som deler en grense med Colombia. I en uttalelse 19. februar sa Panamas sikkerhetsdepartement at 97 slike migranter er blitt overført til Darien Camp.
Migrantene i Costa Rica vil bli varetektsfengslet i opptil seks uker i et landlig holdeanlegg nær grensen til Panama. De vil deretter bli fløyet tilbake til hjemlandet, ifølge Omer Badilla, Costa Ricas viseminister for innenriksministeren og politiet. Operasjonen vil bli finansiert av USA.
«Land som mottar disse hjemvendte midlertidig står overfor betydelige utfordringer med å holde og returnere dem, og det er ingen ettertanke av asyl i disse landene,» sa Mittelstadt fra Migration Policy Institute.
«Mens disse landene blir beskrevet som en» bro «, er de i virkeligheten en blindvei for disse hjemvendte.»
