Islamabad, Pakistan – Allah Meers foreldre var blant de millioner av afghanere som flyktet fra landet sitt etter at det daværende Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979.
Familien hans slo seg ned i en flyktninglandsby i Kohat i det nordvestlige Pakistan. Det var der Meer, nå 45, ble født. Meer sier at mer enn 200 medlemmer av hans utvidede familie tok turen fra Afghanistan til Pakistan, som har vært deres hjem siden.
Anbefalte historier
liste med 4 elementerslutten av listen
I løpet av de siste to årene, da Pakistan har flyttet for å sende tilbake hundretusenvis av afghanske flyktninger, har familien fryktet for fremtiden, men klart å unnslippe Islamabads dragnett.
Forrige uke slo trusselen om utvisning inn: Pakistan kunngjorde at de ville stenge alle 54 afghanske flyktninglandsbyer over hele landet som en del av kampanjen de startet i 2023 for å presse ut det de kaller «ulovlige utlendinger». Disse inkluderer landsbyene i Kohat, der Meer og familien bor.
«I livet mitt besøkte jeg Afghanistan bare én gang, i to uker i 2013. Bortsett fra det har ingen av familien min noen gang reist tilbake,» sa Meer til Al Jazeera. «Hvordan kan jeg rykke opp alt når vi ble født her, bodde her, giftet oss her og begravde våre kjære her?»
Midt i økte spenninger mellom Pakistan og Taliban, som kom tilbake til å styre Afghanistan i 2021, er familier som Meers fanget i en virvel av usikkerhet.
Kamper brøt ut mellom afghanske og pakistanske styrker langs grensen tidligere i oktober, og presset allerede anstrengte forhold til åpen fiendtlighet. Søndag møttes tjenestemenn fra begge sider i Qatars hovedstad, Doha, og signerte en våpenhvileavtale, med neste runde med samtaler planlagt i Istanbul 25. oktober.
Likevel er spenningen fortsatt høy. Og familier som Meers frykt for at de kan bli diplomatiske bønder i en grensekrig mellom naboene.
Fra velkommen til utvisning
Pakistan har vært vertskap for millioner av afghanske flyktninger siden den sovjetiske invasjonen av Afghanistan. Da borgerkrigen grep Afghanistan og Taliban først kom til makten i 1996, flyktet påfølgende bølger av afghanere over grensen.
Etter at USA invaderte Afghanistan i 2001 etter 11. september-angrepene mot USA, fikk Talibans fall tusenvis av afghanere til å vende hjem. Men deres retur ble kortvarig.
Talibans slående comeback i august 2021 utløste nok en utvandring, da ytterligere 600 000 til 800 000 afghanere søkte tilflukt i Pakistan.
Men ettersom forholdet mellom Kabul og Islamabad ble surt i løpet av de siste fire årene, anklaget Pakistan – som en gang var Talibans viktigste beskytter – Afghanistan for å huse væpnede grupper som er ansvarlige for angrepene over grensene. Regjeringens holdning skjerpet overfor afghanske flyktninger, selv de som har bodd i landet i flere tiår – som Meer.
En far til 10, Mer tok en grad i utdanning fra et universitet i Peshawar, og driver nå et yrkesopplæringsprosjekt for afghanske flyktningbarn støttet av FNs flyktningorgan, UNHCR.
Siden 2006 har UNHCR utstedt det som er kjent som Proof of Registration (PoR)-kort for å dokumentere afghanske borgere som bor i Pakistan. Disse kortene har gitt dem lov til å bo i Pakistan, noe som gir dem en viss bevegelsesfrihet, selv om dette er begrenset, samt tilgang til noen offentlige tjenester, inkludert bankkontoer.
Men fra 30. juni i år har den pakistanske regjeringen sluttet å fornye PoR-kort og har ugyldiggjort eksisterende.
«Vi har alle UNHCR-utstedte Proof of Residence-kort, men nå, med denne nåværende stasjonen, vet jeg ikke hva som vil skje,» sa Meer.
I 2017 begynte Pakistan også å utstede afghanske statsborgerskapskort (ACC) til udokumenterte afghanske statsborgere som bor i landet, og ga dem legitimasjon for å gi dem en midlertidig juridisk status.
Men ACC er ikke lenger en beskyttelse mot utvisning.
I følge UNHCR forlot mer enn 1,5 millioner afghanere Pakistan – frivillig eller med makt – mellom starten av kampanjen i 2023 og midten av oktober 2025.
«Ulovlig i vårt hjem»
Rundt 1,2 millioner PoR-kortholdere, 737 000 ACC-innehavere og 115 000 asylsøkere er igjen i Pakistan, sa Qaiser Khan Afridi, UNHCRs talsperson i Pakistan, til Al Jazeera.
Pakistans spenninger med Taliban har tilført ny usikkerhet til deres status.
«I over 45 år har Pakistan vist ekstraordinær generøsitet ved å ta imot millioner av afghanske flyktninger,» sa Afridi. «Men vi er dypt bekymret over regjeringens beslutning om å avmelde flyktninglandsbyer over hele Pakistan og presse på for retur (til Afghanistan).»
«Mange av de berørte har bodd her i årevis, og frykter nå for fremtiden deres. Vi oppfordrer innstendig til at enhver retur skal være frivillig, gradvis og utføres med verdighet og sikkerhet.»
Meer, som har meldt seg frivillig for UNHCR gjennom årene, sa at syv flyktninglandsbyer i Kohat alene huser mer enn 100 000 mennesker. Han anklaget både Pakistan og Afghanistan for å bruke flyktningespørsmålet som politisk løftestang.
«Med den siste situasjonen har våre familieeldste satt sammen for å diskutere alternativer. Vi tenkte på å sende noen av våre unge menn til Afghanistan for å lete etter hus og midler til å gjøre forretninger, men problemet er at vi ikke har noen forbindelser der i det hele tatt,» sa han.
Med hans PoR-kort nå ugyldiggjort av den pakistanske regjeringen, har han ikke noe anerkjent identitetskort, noe som gjør det vanskelig for ham å få tilgang til selv medisinske fasiliteter når barna hans trenger behandling for enhver sykdom.
«Vi er, for alle praktiske formål, ansett som ulovlige i et land som jeg og barna mine kaller hjem,» sa han.
Fanget mellom grenser
Pakistans plan om å utvise afghanske innbyggere begynte på slutten av 2023, midt i en økning i rebeangrep. Siden den gang har volden økt, og 2025 ser ut til å bli det mest voldelige året på et tiår.
Pakistanske myndigheter hevder at afghanske flyktninger utgjør en sikkerhetsrisiko, og anklager Taliban-regjeringen for å gi ly til væpnede grupper, en anklage Kabul avviser.
For to år siden påsto Pakistans daværende innenriksminister, Sarfraz Bugti, at 14 av 24 selvmordsbomber i landet i 2023 ble utført av afghanske statsborgere. Han ga ingen bevis for påstanden sin, og han avklarte ikke om personene var flyktninger bosatt i Pakistan, eller afghanske statsborgere som hadde krysset den porøse grensen mellom de to landene.
Men Meer frykter at afghanske flyktninger i Pakistan vil bli mistillit tilbake i Afghanistan også, gitt klimaet av fiendskap mellom naboene.
«Vi vil bli sett på som pakistanere, som fiender der også,» sa han.
Afridi, UNHCR-talspersonen, oppfordret Pakistan til å revurdere sin repatriering.
«UNHCR oppfordrer regjeringen til å iverksette tiltak for å frita afghanere med behov for internasjonal beskyttelse fra ufrivillig retur,» sa han.
«Pakistan har en stolt historie med gjestfrihet, og det er viktig å fortsette denne tradisjonen i denne kritiske tiden,» sa han.
