USA og Belize har signert en «tryggt tredjeland» immigrasjonsavtale, som vil tillate administrasjonen til president Donald Trump å overføre asylsøkere til det sentralamerikanske landet.
Avtalen markerer den siste innsatsen fra Trump-administrasjonen for å begrense asylsøknader i USA og gjennomføre en massedeportasjonskampanje.
Anbefalte historier
liste med 3 elementerslutten av listen
De to landene undertegnet avtalen mandag, og Belize kalte den en handling «basert på statenes forpliktelse til å samarbeide under FN-konvensjonen fra 1951 om flyktningers status».
I en uttalelse lagt ut på Facebook, skrev regjeringens pressekontor, «Avtalen forsterker Belizes forpliktelse til internasjonal lov og humanitære prinsipper samtidig som den sikrer sterke nasjonale sikkerhetstiltak.»
Det amerikanske utenriksdepartementets Bureau of Western Hemisphere Affairs takket i mellomtiden Belize i et innlegg på X.
Avtalen, sa den, var «en viktig milepæl i å få slutt på ulovlig innvandring, stenge ned misbruk av vårt lands asylsystem og forsterke vår felles forpliktelse til å takle utfordringer på vår halvkule sammen.»
«Trygge tredjelands»-avtaler er en kontroversiell taktikk som brukes for å begrense asylsøknader: De identifiserer land som asylsøkere trygt kan flyttes til, uavhengig av om det er deres tiltenkte destinasjon.
Detaljene i mandagens avtale er foreløpig uklare. Men det sentralamerikanske landet indikerte at det ville motta amerikanske asylsøkere i bytte mot «økonomisk og teknisk bistand for å styrke Belizes asyl- og grensestyringspolitikk».
Kritikk av tredjeparts deportasjoner
Siden Trump kom tilbake til embetet for en annen periode i januar, har administrasjonen hans gjentatte ganger drevet lobbyvirksomhet mot tredjepartsland for å akseptere deportasjoner, selv om få slike avtaler har blitt kalt «trygge tredjelandsavtaler».
Nesten et dusin land – inkludert Costa Rica, El Salvador, Eswatini, Mexico, Panama, Rwanda, Sør-Sudan og Uganda – har siden gått med på å ta imot amerikanske deporterte uten eksisterende bånd til deres nasjoner.
Bare denne måneden mottok Guatemala sitt første deportasjonsfly fra USA med innvandrere fra tredjeland.
Hvor trygge noen av disse landene er har vært et stridspunkt. Kritikere har påpekt at deporterte kan møte fornærmende fengselsforhold eller mangel på rettferdig prosess i land som Sør-Sudan, hvor det amerikanske utenriksdepartementet råder sine borgere til å ikke reise i frykt for væpnet konflikt.
Allerede har advokater for fem menn deportert til Eswatini hevdet at de har blitt fengslet og nektet rettslige høringer.
«Trygge tredjelands»-avtaler er derimot spesifikt for asylsøkere, og de er ment å sikre rettighetene og velferden til de involverte.
Men kritikere har lenge hevdet at de ikke fullt ut kan garantere sikkerheten til asylsøkere, hvorav noen blir flyttet til land i nærheten av de de flyktet, hvor de fortsatt kan være sårbare for forfølgelse.
Noen menneskerettighetseksperter mener også «trygge tredjelands»-avtaler kan brukes til å erodere etterlevelsen av internasjonal humanitær lov, slik at velstående land som USA kan unnslippe sitt juridiske ansvar overfor asylsøkere.
I mandagens uttalelse forsøkte Belize å avkrefte enhver anklage om at Trump-administrasjonen kan bruke den sentralamerikanske nasjonen som en «dumpeplass» for migranter, slik talsmenn i andre tredjepartsland har påstått.
Belize hevdet at de beholdt «et absolutt veto over overføringer, med restriksjoner på nasjonaliteter, et tak for overtakere og omfattende sikkerhetskontroller».
«Ingen person som anses å være en trussel mot offentlig sikkerhet eller nasjonal sikkerhet vil få lov til å reise inn eller bli i Belize,» la det til.
Avtalen trenger fortsatt godkjenning fra Belize-senatet.
En økende trend
Trump-administrasjonen har på sin side hevdet at avtaler med tredjepartsland er nødvendige i tilfeller der migranter og asylsøkere ikke er i stand til å returnere til sine hjemland.
Når det gjelder asylsøkere, vil det imidlertid være et brudd på amerikansk og internasjonal lov å returnere dem til land der de kan bli utsatt for forfølgelse.
Likevel har USA i andre tilfeller hevdet at de deportertes hjemland har nektet å akseptere dem.
Men nylige hendelser har sådd tvil om den begrunnelsen. I september ble for eksempel en mann deportert fra USA til Eswatini sendt tilbake til hjemlandet Jamaica.
Denne månedens deportasjonsfly til Guatemala førte også til at honduranske passasjerer returnerte til hjemlandet.
Noen land har imidlertid retningslinjer som nekter å akseptere deportasjoner fra USA, selv om disse overføringene involverer deres egne borgere.
Venezuela, for eksempel, har med jevne mellomrom nektet deportasjonsflyvninger fra USA, selv om det i mars snudde kursen og begynte å akseptere dem.
Sør-amerikaneren hadde protestert mot deportasjonen av sine borgere fra USA til El Salvador, hvor mer enn 200 mennesker ble sendt til et maksimalt sikkerhetsfengsel kjent som Terrorism Confinement Center (CECOT) den måneden.
I juli inngikk Trump-administrasjonen en avtale som tillot venezuelanerne som var fengslet i El Salvador å bli returnert til hjemlandet, i bytte mot løslatelse av amerikanske statsborgere og politiske fanger holdt i Venezuela.
Men forholdet mellom Venezuela og USA har siden blitt dårligere igjen, noe som gjør fremtiden for deportasjonsflyvninger til Caracas uklar.
Mens Belize står overfor utsiktene til å ta imot asylsøkere som ikke er i stand til å returnere til hjemlandet, har noen politikere allerede gitt uttrykk for sterk motstand.
Tracy Taegar Panton, en opposisjonsleder i Belize, stilte spørsmål ved om landet hennes i det hele tatt burde kvalifisere som et «trygt tredjeland».
«For å bli utpekt som et ‘trygt tredjeland’, må Belize demonstrere at det kan garantere beskyttelse av menneskerettigheter og gi en høy standard på omsorg inkludert tilgang til bolig, helsetjenester, juridisk representasjon og sosiale tjenester for asylsøkere,» skrev hun på sosiale medier.
«Virkeligheten er imidlertid sterk. Våre immigrasjons- og asylsystemer er underbemannet, underfinansiert og overveldet.»
Hun la til at avtalen var utenfor landets evne til å oppfylle.
«Belize kan og må ikke brukes som en dumpingplass for individer andre land nekter å akseptere,» sa hun.
